Tindra rydder opp

En morgen banket Otta, oteren, ivrig på døren til Tindra.

«Tindra, du må komme raskt! Rypefamilien trenger vår hjelp.»

Tindra reagerte umgående og fulgte etter oteren. De kom til kysten, hvor rypefamilien satt fast i et fiskegarn. Foreldrene og kyllingene satt fortvilet på bakken og prøvde å komme seg ut av de stramme maskene.

«Du må redde oss, Tindra,» sa herr Rype. «Vi klarer det ikke alene.»

Tindra satte i gang med én gang. Det var hardt arbeid å kutte opp garnet, men etter en stund hadde hun klart det. Rypefamilien var fri.

«Dette er menneskene,» sa herr Rype trist. «De kaster så mye søppel i naturen. Vi så ikke garnet, og plutselig satt vi fast.»

Tindra kjente plutselig at føttene hennes ble tunge. Da hun så ned, ble hun forskrekket: Beina hennes begynte sakte å forvandle seg til stein.

«Tindra!» ropte Otta forskrekket. «Du blir til stein! Det skjer når gleden og varmen i hjertet ditt forsvinner. Skynd deg, tenk på noe vakkert! Kanskje nordlyset.»

Tindra lukket øynene og konsentrerte seg. Hun forestilte seg nordlyset som danset på himmelen i alle regnbuens farger. Langsomt kom varmen tilbake i hjertet hennes, og beina ble normale igjen.

«Veldig bra!» roste Otta. «Behold gleden din, Tindra.»

«Ja,» sa fru Rype. «Vi kan være triste over alt søppelet, eller vi kan rydde det opp og glede oss over hvor vakker naturen blir etterpå.»

«Du har rett,» sa Tindra. «La oss rydde opp!»

Tindra samlet alle vennene sine: Egil, elgen, Ragna, reinen, Arne, spermhvalen, Kaja, måken, og mange andre dyr. Selv Hellen, hulderen, kom for å hjelpe. Sammen samlet de søppel i Nyksund og bar det til containerne. Etter mange timers arbeid var alt rent og pent.

«Dette gjorde vi bra. Tusen takk, alle sammen!» sa Tindra takknemlig.

«Ja, men jeg håper det hjelper,» sa Egil, elgen. «Menneskene må bli flinkere til å ikke forsøple naturen igjen.»

«Men ikke alle mennesker er slik,» svarte Tindra. «På Holmvik Brygge er de veldig opptatt av naturen. Holmvik Brygge er en miljøvennlig bedrift, et såkalt Miljøfyrtårn, og de blir strengt kontrollert for å sikre at de tar godt vare på miljøet. Egentlig trenger de ingen kontroller, for de bryr seg om naturen helt av seg selv.»

Akkurat idet Tindra sa dette, dukket Ssemjon og to andre mennesker opp.

«Skynd dere, gjem dere bak den hytta!» hvisket Otta.

Dyrene gjemte seg akkurat i tide, før menneskene stoppet opp.

«Se,» sa Ssemjon. «Det ser så ryddig ut, som om noen har fjernet søppelet vårt.»

De andre nikket. «Det var jo egentlig vår oppgave. Fra nå av bør vi møtes minst én gang i året for å rydde Nyksund. Helst før 17. mai, vår nasjonaldag. Da rydder folk hele landet.»

«Det er en god idé,» sa en annen. «Men det beste er jo om søppel aldri havner i naturen i utgangspunktet.»

«Det har du rett i,» tenkte Tindra. «Det er håp.»

Da menneskene hadde gått, sa dyrene farvel til hverandre.

 
En viktig samtale
Otta fulgte Tindra hjem til Holmvik Brygge.

«Du, Tindra, det var bra at vi kastet alt i containeren, men søppel er egentlig veldig verdifullt. Man kan lage mye nytt av det hvis det sorteres riktig.»

«Hva mener du med riktig sortering?» spurte Tindra.

«Minst plast, papir, glass og alt organisk, som gammel mat, bør kastes hver for seg,» forklarte Otta. «Organisk avfall brukes her på Vesterålen til å lage energi og noen ganger jord til blomster. Plastavfall samles inn over hele Norge og blir til nye plastprodukter. På den måten trenger vi mindre nytt olje. Papir blir til aviser eller toalettpapir.»

Tindra begynte å le ved tanken på toalettpapir.

«Jo mer og jo bedre vi sorterer, desto mindre trenger vi å ta nye ressurser fra naturen.»

«Nå forstår jeg hvorfor det er så mange forskjellige søppelbøtter på Holmvik Brygge. Jeg skal begynne å sortere med én gang. Men håper jeg gjør det riktig.»

«Det er lov å gjøre feil,» sa Otta. «Det viktigste er at du begynner. Og hvis du er i tvil, spør meg. Menneskebarna spør jo også foreldrene sine.»

«Jeg har lært mye i dag, Otta. Takk.»

Tindra kastet et siste blikk over det ryddige stedet og la seg til å sove.