Tindra og nordlyset
Det var en stille natt i Nyksund. Himmelen var klar, og stjernene funklet som små diamanter. Tindra, den lille trolljenta, var ute for å besøke vennene sine. Hun elsket å vandre rundt i Nyksund om natten, hvor alt var så fredelig og vakkert.
Men plutselig skjedde noe magisk. Himmelen begynte å gløde i de vakreste farger – grønt, rosa, lilla og til og med litt blått. Tindra stanset og gned seg i øynene. «Hva er dette?» hvisket hun. «Jeg har aldri sett noe sånt før!»
I Trollenes dal, hvor hun tidligere hadde bodd, var det alltid så mørkt og skummelt at selv lyset ikke våget å komme dit. Men her i Nyksund var det annerledes. Tindra kunne ikke få nok av det hun så.
Da hørte hun en glad plasking i vannet. Det var vennen hennes Otta, oteren, som nysgjerrig dukket opp fra havnebassenget. «Hei, Tindra!» ropte han. «Du ser ut som om du har oppdaget noe helt spesielt!»
«Å, Otta, hva er dette for et magisk lys?» spurte Tindra, mens hun fortsatt stirret forbløffet opp mot himmelen.
Otta klatret opp av vannet og satte seg ved siden av henne på brygga. «Dette, kjære Tindra, kalles nordlys eller aurora borealis,» forklarte han. «Det er et av naturens vakreste fenomener. Vil du vite hvordan det oppstår?»
«Å ja, vær så snill!» svarte Tindra begeistret.
«Sola,» begynte Otta, «er en veldig aktiv stjerne. Den er utrolig varm og har en enorm energi. Noen ganger eksploderer det på sola – vi kaller det solutbrudd. Da slynges mange små partikler fra sola ut i verdensrommet. Det kalles solvind.»
Tindra nikket ivrig. «Og hva har det med jorda vår å gjøre?»
«Jorda har tre store beskyttelsesfelt,» forklarte Otta. «Gravitasjonsfeltet, magnetfeltet og elektriske feltet. Disse feltene omslutter jorda og beskytter den. Når solvinden treffer jorda, styrer magnetfeltet og det elektriske feltet partiklene bort, slik at de ikke skader oss.»
«Men hvis de blir styrt bort, hvordan kan vi da se nordlyset?» spurte Tindra.
«Det var et veldig godt spørsmål,» roste Otta. «Når solvinden er veldig sterk, klarer noen partikler å trenge inn i atmosfæren. Atmosfæren er det beskyttende laget rundt jorda. Den inneholder oksygen, nitrogen og andre gasser. Når partiklene fra solvinden treffer disse gassene, begynner de å gløde. Og det, Tindra, er nordlyset.»
Tindra ble helt betatt. «Det ser ut som magi! Men du sier at det er vitenskap?»
Otta lo. «Det er begge deler, Tindra. For lenge siden trodde folk at nordlyset var meldinger fra forfedrene eller gjenskinn fra store slag mellom de gamle gudene. I Finland trodde man til og med på en rom-rev med en brennende hale som skapte nordlyset. Men en norsk forsker ved navn Kristian Birkeland fant ut for mange år siden hva som virkelig ligger bak.»
«Det er helt utrolig,» sa Tindra beundrende. «Takk, Otta, for at du forklarte det.»
De to satt sammen en stund til på brygga og så opp på den lysende himmelen. Men før Tindra sa god natt, hadde hun et siste spørsmål: «Otta, finnes det egentlig sørlys også? Hvis dette heter nordlys, må det vel finnes lys i sør også, ikke sant?»
«Veldig smart, Tindra,» sa Otta. «Ja, det finnes. Lysene i sør kalles aurora australis. De er like vakre som nordlyset, men svært få mennesker får se dem.»
«Hvorfor?» spurte Tindra nysgjerrig.
«Vel,» forklarte Otta, «i sør er det nesten bare hav og Antarktis. Der bor det knapt mennesker. Men det er mange pingviner der, selv om de ikke skriver bøker om sørlyset. Derfor hører man ikke så mye om det.»
Tindra fniste. «Du er virkelig klok, Otta. Tusen takk for alt. God natt!»
«God natt, Tindra,» sa Otta. «Og glem aldri: Verden er full av underverker som bare venter på å bli oppdaget av deg.»
Tindra la i vei hjemover med et lykkelig smil om munnen og nye historier i hjertet. Nordlyset danset fortsatt over himmelen, og Tindra visste at hun denne kvelden hadde vært vitne til noe helt spesielt.
